Jeg kom i fare for å nesten å tråkke på den fordi den var så bitterliten. Men den hadde det travelt med å blomstre etter vinterens uendelige snøfall og langdryge mørke. En maiblomst i lyseblått ca 2,5 cm over bakken i 17 grader og sol på en lyseblå himmel. En fryd for det blåtte øye, men lett å overse og tråkke på.
Jeg følte meg lykkelig og takknemlig over å få øye på dette lille under av en markblomst 22. Mai. I et fantastisk vårvær. Helt uten å bli det grann blåøyd...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar